Mange mennesker legger merke til et forvirrende mønster i livet sitt: akkurat når ting begynner å gå bra, en sunn relasjon, fremgang i karrieren eller større emosjonell stabilitet, virker det som noe inni dem begynner å forstyrre det. De prokrastinerer, trekker seg tilbake, skaper konflikter eller mister plutselig motivasjonen. Utenfra kan dette se ut som latskap, mangel på disiplin eller «frykt for suksess». Men psykologisk forskning tyder på at noe dypere ofte ligger bak.

I en sunn familie er det foreldrene som skal være omsorgspersonene - de som gir kjærlighet, struktur, veiledning og emosjonell trygghet. Barndommen skal være en tid for læring, lek og utvikling, der foreldrene fungerer som en «trygg base» som barnet kan utforske verden fra. Noen ganger blir rollene imidlertid snudd. I stedet for å bli tatt vare på, begynner barnet å ta vare på andre. Denne dynamikken kalles parentifisering. Det skjer når et barn tar på seg ansvar - emosjonell

Når kvinner bestemmer seg for å “jobbe med seg selv”, havner fokuset ofte på struktur. En ny plan. En strengere rutine. En bedre strategi. Mer disiplin. For et øyeblikk kan det føles motiverende, men veldig ofte er det som forstyrrer konsistensen, ikke mangel på kunnskap. Det er det emosjonelle laget under atferden. Forskning har konsekvent vist at stress påvirker beslutningsprosesser og appetittregulering gjennom nevroendokrine veier, særlig via kortisol og belønningssysteme