Aleksitymi: Når Du Føler Noe, Men ikke Klarer å Sette Ord på Det
Har du noen gang hørt noen si: «Jeg vet ikke hva jeg føler. Jeg føler meg bare... dårlig.» Kanskje har du opplevd noe lignende selv. Du merker spenninger i kroppen, har problemer med å sove, hodepine eller irritabilitet, men når noen spør: «Hva føler du akkurat nå?», blir svaret ganske enkelt: «Jeg vet ikke.»
Mange antar at dette betyr at personen er følelseskald, distansert eller mangler empati. I virkeligheten er dette ofte ikke tilfelle. Noen mennesker opplever følelser svært sterkt, men har vansker med å gjenkjenne, forstå og beskrive dem. Dette fenomenet kalles aleksitymi. Aleksitymi er verken en psykisk lidelse eller en personlighetsforstyrrelse. Det beskrives som et personlighetstrekk eller en vanskelighet knyttet til følelsesbevissthet og emosjonell bearbeiding. Forskning anslår at omtrent 10 % av befolkningen har klinisk betydelige trekk av aleksitymi, mens forekomsten er betydelig høyere i enkelte kliniske grupper.
Å forstå aleksitymi er viktig fordi følelsene våre påvirker nesten alle områder av livet. De spiller en sentral rolle i beslutninger vi tar, relasjonene våre, den psykiske helsen og til og med den fysiske helsen. Når vi ikke klarer å gjenkjenne hva vi føler, fortsetter kroppen ofte å bære på disse følelsene, selv om den bevisste delen av oss ikke klarer å sette ord på dem.
Hva er egentlig aleksitymi?
Ordet aleksitymi kommer fra gresk:
a = uten
lexis = ord
thymos = følelser eller sinnstilstand
Den bokstavelige betydningen er «uten ord for følelser». Likevel kan denne definisjonen være misvisende. Aleksitymi betyr ikke at en person mangler følelser. Tvert imot viser forskning at mennesker med aleksitymi opplever følelser på samme måte som andre. Utfordringen ligger i å identifisere dem, skille én følelse fra en annen og uttrykke dem med ord. Forskere beskriver vanligvis fire hovedkjennetegn ved aleksitymi:
vansker med å identifisere egne følelser
vansker med å beskrive følelser for andre
en tendens til å forveksle følelsesmessige reaksjoner med kroppslige symptomer
en tankestil som er mer rettet mot ytre hendelser enn mot det indre følelseslivet
Tenk deg at du spør noen hvordan de har det etter en konflikt med en person de er glad i.
I stedet for å svare:
«Jeg føler meg såret og skuffet.»
kan personen si:
«Jeg har vondt i magen.»
eller:
«Jeg er bare sliten.»
eller ganske enkelt:
«Jeg vet ikke.»
Det betyr ikke at følelsene mangler. Det betyr at forbindelsen mellom følelsene og den bevisste forståelsen av dem er vanskeligere tilgjengelig.
Hvordan utvikles følelsesbevissthet?
Ingen av oss blir født med evnen til å skille mellom sorg, skam, frykt, frustrasjon, skuffelse eller skyldfølelse. Denne evnen utvikles gradvis gjennom samspill med omsorgspersoner.
Et lite barn gråter.
Den voksne svarer:
«Du ble redd.»
«Du er lei deg fordi leken gikk i stykker.»
«Jeg ser at du er frustrert.»
Gjennom tusenvis av slike små øyeblikk lærer barnets hjerne å koble sammen kroppslige reaksjoner, følelsesmessige opplevelser, språk og mening. Slik utvikles følelsesbevissthet. Når denne prosessen av ulike grunner blir forstyrret, kan utviklingen av emosjonell forståelse bli vanskeligere.
Hva forårsaker aleksitymi?
Det finnes ingen enkelt forklaring. Forskning viser at aleksitymi sannsynligvis oppstår gjennom et samspill mellom biologiske faktorer, hjernens utvikling, livserfaringer og miljøpåvirkninger.
1. Tidlige erfaringer i barndommen
En av de viktigste faktorene er barnets tidlige emosjonelle utvikling.
Barn lærer å forstå følelser når voksne legger merke til dem og setter ord på dem.
For eksempel:
«Du ser bekymret ut.»
«Jeg tror du ble skuffet.»
«Det er forståelig at du er sint.»
Hvis omsorgspersoner ofte ignorerer følelser, avviser dem eller aldri snakker om dem, kan barnet vokse opp uten å utvikle et rikt språk for egne følelsesopplevelser. Dette betyr ikke nødvendigvis at foreldrene var voldelige eller omsorgssviktende. Noen foreldre strever selv med aleksitymi. Andre vokser opp i familier der prestasjoner, disiplin og praktiske løsninger får langt større plass enn samtaler om følelser. Resultatet kan bli det samme.
Barnet lærer:
«Vi snakker ikke om følelser.»
Etter hvert kan barnet slutte å forsøke å forstå dem.
2. Traumer og langvarig stress
Traumatiske opplevelser kan øke risikoen for å utvikle trekk av aleksitymi. Når et menneske utsettes for overveldende hendelser, blir hjernens viktigste oppgave å sikre overlevelse, ikke å analysere følelser. Ved vold, overgrep, emosjonell omsorgssvikt, alvorlige ulykker, krig eller langvarig belastning kan det å koble seg fra følelsene være en beskyttende strategi. Hos noen mennesker fortsetter denne strategien lenge etter at faren er over. Mange som har opplevd traumer beskriver at de vet at «noe er galt», men ikke klarer å identifisere hva de faktisk føler. Traumer fører ikke nødvendigvis til aleksitymi, men en rekke studier viser en tydelig sammenheng mellom belastende barndomsopplevelser og senere vansker med å identifisere følelser.
3. Hjernens funksjon
Moderne hjerneforskning tyder på at aleksitymi henger sammen med forskjeller i hvordan ulike områder av hjernen kommuniserer med hverandre. Disse områdene er ansvarlige for å oppleve følelser, registrere kroppens signaler og gjøre dem bevisste. Studier med funksjonell MR (fMRI) har blant annet vist endret aktivitet i:
insula, som spiller en viktig rolle i å registrere kroppens indre signaler og skape bevissthet om hvordan vi har det
den fremre cingulate cortex, som er involvert i følelsesregulering, oppmerksomhet og håndtering av indre konflikter
prefrontal cortex, som hjelper oss med å tolke, organisere og sette ord på følelsene våre
Det er viktig å understreke at forskningen ikke viser at én bestemt del av hjernen er «ødelagt». Snarere ser det ut til at aleksitymi handler om hvordan flere hjernenettverk samarbeider om å bearbeide emosjonell informasjon.
4. Nevroutviklingsforstyrrelser
Aleksitymi forekommer oftere hos personer med autismespekterforstyrrelse. De siste årene har forskere foreslått at flere av de emosjonelle utfordringene som tidligere ble forklart med autisme, i realiteten kan skyldes samtidig forekommende aleksitymi. Dette er en viktig forskjell. Ikke alle autistiske personer har aleksitymi. Og ikke alle mennesker med aleksitymi er autistiske. Tilstandene overlapper hverandre hos noen, men de er ikke det samme.
Hvordan viser aleksitymi seg i hverdagen?
Mange ser for seg en person som aldri gråter eller virker følelsesmessig kald. Virkeligheten er ofte langt mer nyansert. En person med aleksitymi kan:
bli følelsesmessig overveldet uten å forstå hvorfor
oppleve hyppige kroppslige symptomer i perioder med stress
ha vansker med å forklare egne behov
unngå følelsesmessig krevende samtaler
beskrive hendelser fremfor følelser
fremstå følelsesmessig distansert, selv om vedkommende bryr seg dypt om andre
oppleve at psykoterapi er utfordrende i starten fordi spørsmål om følelser virker nesten umulige å besvare
For eksempel:
I stedet for å si:
«Jeg føler meg avvist.»
kan personen si:
«De svarte meg ikke.»
I stedet for:
«Jeg er engstelig.»
kan vedkommende si:
«Hjertet mitt banker veldig fort.»
I stedet for:
«Jeg sørger.»
kan personen først og fremst legge merke til tretthet, hodepine, muskelspenninger eller mageproblemer.
Hvorfor blir følelser til kroppslige symptomer?
Dette er en av de mest interessante sidene ved aleksitymi. Følelser er ikke bare psykologiske opplevelser. De påvirker også kroppen gjennom målbare fysiologiske prosesser, blant annet:
hjertefrekvens
pust
muskelspenning
hormonfrigjøring
aktiviteten i det autonome nervesystemet
immunforsvaret
Normalt klarer hjernen å koble disse kroppslige signalene til en følelsesmessig forståelse.
For eksempel: «Jeg kjenner trykk i brystet fordi jeg er nervøs før presentasjonen.» Ved aleksitymi kan de kroppslige signalene være tydelige, mens den følelsesmessige tolkningen uteblir. Opplevelsen blir i stedet: «Det er noe rart med brystet mitt.»
Forskning tyder på at personer med aleksitymi ofte har redusert interoseptiv bevissthet, altså en svekket evne til å registrere og tolke signaler fra kroppens indre. Dette kan være en av forklaringene på hvorfor følelsesmessig belastning hos noen først og fremst oppleves som fysiske plager.
Påvirker aleksitymi nære relasjoner?
Ja, ofte. Gode relasjoner bygger blant annet på evnen til å dele følelsesmessige opplevelser.
Tenk deg å leve sammen med noen som stort sett svarer:
«Det går fint.»
«Jeg er bare sliten.»
«Jeg vet ikke.»
«Alt er greit.»
Samtidig kan personen kjenne på ensomhet, frykt, skam, sorg eller skuffelse uten å klare å uttrykke det. Partneren kan lett tolke dette som mangel på interesse eller nærhet.
I virkeligheten bryr mange mennesker med aleksitymi seg svært mye om andre. Utfordringen ligger ikke i hvor mye de føler, men i hvor vanskelig det er å forstå og kommunisere følelsene. Dette kan skape gjentatte misforståelser og frustrasjon hos begge parter.
Kan aleksitymi påvirke den fysiske helsen?
Forskning tyder på det. Aleksitymi er blitt knyttet til økt forekomst av blant annet:
kroniske smerter
funksjonelle mage- og tarmlidelser
enkelte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
søvnproblemer
somatiske symptomlidelser
Dette betyr ikke at aleksitymi i seg selv forårsaker sykdom. En mulig forklaring er at mennesker som har vansker med å gjenkjenne følelsesmessig stress, kan bli værende i en langvarig fysiologisk stresstilstand uten å være klar over det. Hvis man ikke oppfatter at man er følelsesmessig overbelastet, er det også mindre sannsynlig at man søker støtte eller gjør endringer som kan redusere belastningen før kroppen begynner å reagere.
Øker aleksitymi risikoen for psykiske helseutfordringer?
Ja. Forskning har vist at aleksitymi er forbundet med økt sårbarhet for blant annet:
depresjon
angstlidelser
posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
spiseforstyrrelser
rusmiddelproblemer
tvangslidelser og tvangssymptomer
Det betyr ikke nødvendigvis at aleksitymi er årsaken til disse tilstandene. Snarere ser følelsesbevissthet ut til å være en viktig beskyttende faktor for psykisk helse. Når vi klarer å gjenkjenne følelsene våre, blir det også lettere å regulere dem. Følelser som ignoreres eller ikke blir forstått, forsvinner ikke. De blir ofte bare vanskeligere å håndtere.
Kan aleksitymi behandles eller forbedres?
Ja. Selv om aleksitymi ofte er et relativt stabilt personlighetstrekk, særlig dersom det har vært til stede over mange år, viser forskning at følelsesbevissthet kan utvikles gjennom hele livet. Hjernen har en bemerkelsesverdig evne til å lære og endre seg, også i voksen alder. Dette fenomenet kalles nevroplastisitet. Psykoterapi kan hjelpe mennesker med gradvis å:
utvikle et rikere språk for følelser
knytte kroppslige signaler til emosjonelle opplevelser
gjenkjenne mønstre i egne reaksjoner
styrke den interoseptive bevisstheten
få en dypere forståelse av seg selv
For personer som har opplevd traumer, kan terapiformer som arbeider både med hjernen og kroppen være spesielt nyttige. Traumer påvirker nemlig ofte både de psykologiske og de nevrobiologiske prosessene som ligger til grunn for følelsesbearbeiding. Utviklingen skjer som regel gradvis. En person kan først lære å skille mellom fysisk spenning og angst. Etter hvert kan vedkommende begynne å kjenne forskjell på frustrasjon, sorg, skuffelse, skam og skyldfølelse. Disse endringene kan virke små, men de representerer betydelige endringer i hvordan hjernen oppfatter og organiserer emosjonell informasjon.
Aleksitymi er ikke det samme som følelseskulde
Det kanskje viktigste budskapet er dette: Vansker med å identifisere følelser betyr ikke at en person mangler følelser. Det betyr heller ikke at personen mangler empati eller ikke bryr seg om andre. Hos mange mennesker er følelsene sterke og levende. Utfordringen er at de ennå ikke er blitt bevisste, organisert eller satt ord på. For mange handler det å lære følelsenes språk ikke om å bli «mer følelsesstyrt». Det handler om å bli bedre kjent med seg selv.
Når vi kan gjenkjenne hva vi føler, blir det lettere å forstå egne behov, kommunisere tydeligere med andre, regulere stress og ta valg som er i tråd med det som virkelig er viktig for oss. Følelsesbevissthet er ikke en luksus. Den er en grunnleggende ferdighet som støtter både psykisk og fysisk helse gjennom hele livet.
Referanser:
Bagby, R. M., Parker, J. D. A., & Taylor, G. J. (2020). Twenty-five years with the Toronto Alexithymia Scale. Journal of Psychosomatic Research.
Bird, G., & Cook, R. (2013). Mixed emotions: The contribution of alexithymia to the emotional symptoms of autism. Translational Psychiatry, 3, e285.
Brewer, R., Cook, R., & Bird, G. (2016). Alexithymia: A general deficit of interoception. Royal Society Open Science, 3(10).
Luminet, O., Bagby, R. M., & Taylor, G. J. (Eds.). (2018). Alexithymia: Advances in Research, Theory, and Clinical Practice. Cambridge University Press.
Porges, S. W. (2021). Polyvagal Safety: Attachment, Communication, Self-Regulation. W. W. Norton.
Taylor, G. J., Bagby, R. M., & Parker, J. D. A. (1997). Disorders of Affect Regulation: Alexithymia in Medical and Psychiatric Illness. Cambridge University Press.
Van der Kolk, B. A. (2014). The Body Keeps the Score. Viking.
Lane, R. D., & Schwartz, G. E. (1987). Levels of emotional awareness: A cognitive developmental theory and its application to psychopathology. American Journal of Psychiatry.
