Hvorfor Vi “Spiser Følelsene Våre”: Psykologien Bak Emosjonelle Spisevaner

---

Har du noen gang strakt deg etter en snack, ikke fordi du var sulten, men fordi du følte deg stresset, lei eller overveldet? Hvis ja, er du ikke alene. Mange av oss bruker mat som en måte å berolige eller håndtere følelsene våre på – ofte uten å legge merke til det. Dette kalles emosjonell spising.

Selv om det er en vanlig og svært menneskelig erfaring, kan emosjonell spising stille bli en standard mestringsstrategi, spesielt i perioder med høyt stress eller emosjonell dysregulering. I dagens tekst skal vi se på hvorfor dette skjer, hvordan emosjonell spising fungerer og hvilke sunnere strategier vi kan bruke for å støtte oss selv.

Hva er emosjonell spising?

Emosjonell spising betyr å bruke mat for å håndtere følelsestilstander, i stedet for å tilfredsstille fysisk sult. Det innebærer ofte cravings etter “comfort food” vanligvis noe søtt, salt eller fettrikt og skjer som respons på følelsesmessige signaler som:

• Stress og angst

• Tristhet eller ensomhet

• Frustrasjon eller sinne

• Utmattelse eller kjedsomhet

• Til og med glede eller feiring

Det er viktig å merke seg: emosjonell spising er ikke “dårlig” eller et tegn på svakhet. Det er en lært respons, forankret i både hjernekjemi og tidlige erfaringer.

Hvorfor bruker vi mat for å regulere følelser?

Mat kan midlertidig endre humøret vårt og få oss til å føle oss bedre. Her er hvorfor:

1. Aktivering av hjernens belønningssystem

Comfort food – spesielt mat rik på sukker eller fett – aktiverer dopamin-baner i hjernen, noe som gir en følelse av glede og lettelse. Dette gjør at atferden lettere gjentas.

2. Stress og kortisol

Når vi er stresset, utskiller kroppen kortisol, et hormon som øker appetitten og cravings. Kronisk stress kan derfor gjøre emosjonell spising til en vanemessig strategi for å redusere indre spenning.

3. Trøst gjennom assosiasjon

Mange utvikler mønstre for emosjonell spising i barndommen, for eksempel hvis man fikk søtsaker for å roe seg ned eller snacks for å være stille. Over tid skaper hjernen en sterk kobling mellom mat og emosjonell regulering.

4. Mangel på emosjonell bevissthet eller ferdigheter

Noen ganger spiser vi fordi vi ikke klarer å identifisere eller sitte med følelsene våre. Mat blir en nummende strategi – en avledning fra ubehag – i stedet for en bevisst respons på en følelse.

Den emosjonelle spise-syklusen

Emosjonell spising blir ofte en selvforsterkende loop:

• Trigger – Du opplever et følelsesmessig ubehag (f.eks. stress).

• Spising – Du spiser for å berolige eller distrahere deg selv.

• Lettelse – Du føler midlertidig ro eller trøst.

• Etterpå – Du kan kjenne på skyld eller skam, men den opprinnelige følelsen er fortsatt uadressert.

• Repetisjon – Syklusen gjentas ved neste emosjonelle trigger.

Hvordan regulere følelser uten å bruke mat

Mat kan ikke løse følelsene våre – bare pause dem. Derfor er det avgjørende å bygge emosjonell bevissthet og reguleringsferdigheter. Her er forskningsbaserte strategier:

🔹 Navngi det du følerØv på å sette ord på følelsene. I stedet for “Jeg vil bare spise”, prøv:“Jeg kjenner angst akkurat nå. Jeg trenger trøst.”Å navngi følelsen gir deg kontroll.

🔹 Bygg toleranse for ubehagLær å sitte med vanskelige følelser gjennom:

• Dyp pusting

• Grunning med 5-sansers-teknikker

• Korte gåturer eller lett bevegelse

• Musikk, tegning eller skriving

🔹 Praktiser mindful eating

Sjekk inn med kroppen: “Er jeg fysisk sulten, eller emosjonelt aktivert? ”Dette styrker evnen til å skille mellom behov.

🔹 Møt behovet direkte

Spør:“Hva trenger jeg egentlig akkurat nå? ”Det kan være:

• Kontakt

• Hvile

• Trygghet

  Mat kan ikke gi dette – men andre handlinger kan.

🔹 Søk støtte

Terapi (spesielt CBT, ACT eller traumeinformert behandling) kan hjelpe å avdekke røttene til emosjonell spising og utvikle alternative strategier.

Vektøkning under eller etter seksuelle overgrep: Psykologiske og fysiologiske mekanismer

Mange overgrepsutsatte rapporterer endringer i kroppsvekt, noen ganger under overgrepene, andre ganger senere i livet. Dette handler ikke om “å spise for mye” eller “å miste kontroll”. Det er ofte en kompleks overlevelsesrespons, forankret i psykologi, biologi og traumeadapsjon.

1. Beskyttende funksjon av vektøkning

For noen overlevere fungerer vektøkning som en (bevisst eller ubevisst) beskyttelsesmekanisme.Kroppen kan oppleves som mindre “attraktiv” eller mindre synlig når den er større, noe som kan gi en følelse av redusert risiko for nytt overgrep.Andre beskriver vektøkning som å “bygge et skjold” mellom seg selv og andre.

2. Dysregulering i stressresponsen (HPA-aksen)

Traumer – spesielt kroniske overgrep – aktiverer HPA-aksen og øker kortisolnivået.Langvarig kortisolforstyrrelse fører ofte til:

• mer fettlagring rundt magen

• cravings etter energitett mat

• søvnforstyrrelser (som i seg selv øker vekt)

3. Emosjonell spising og dissosiasjon

Mange sliter med alexitymi (vansker med å identifisere følelser) eller emosjonell dysregulering. Mat blir et middel til å nummenfølelsene, regulere overveldelse eller dissosiere fra smerte.Overspising, nattspising eller tvangsmessig småspising kan forstås som strategier ikke “dårlige valg”.

4. Skam, selvstraff og kroppsbilde

Noen overlevere legger på seg som en form for selvstraff, forankret i internalisert skyld.Andre føler ambivalens til kroppen: vil forsvinne, men også gjenvinne kontroll over den.

5. Langsiktige helserisikoer

Forskning viser at overgrepsutsatte har økt risiko for:

• overvekt

• metabolske sykdommer

• overspisingslidelser

Dette understreker behovet for traumesensitiv behandling ikke vektskammende råd.

Oppsummert: Vektøkning etter seksuelle overgrep handler ikke om svake valg, men om psykiske og biologiske tilpasninger. Å bli frisk krever medfølelse og traumeinformert støtte.

Avsluttende refleksjoner

Emosjonell spising er ikke en personlig feil det er et forsøk på å ta vare på deg selv, selv om strategien ikke fungerer på lang sikt. Med bevissthet, selvmedfølelse og riktige verktøy kan du lære å møte følelsene dine på mer helende måter. I stedet for å kjempe mot trangen til å spise, kan du spørre: “Hva prøver denne følelsen å fortelle meg?” Det spørsmålet kan være starten på en ny, mer omsorgsfull dialog med deg selv.

Kilder:

• Heatherton, T. F., & Baumeister, R. F. (1991). Binge eating as escape from self-awareness. Psychological Bulletin.

• Macht, M. (2008). How emotions affect eating. Appetite.

• Van Strien, T. (2018). Causes of emotional eating. Current Diabetes Reports.

• Evers, C., Stok, F. M., & de Ridder, D. T. D. (2010). Feeding your feelings. PSPB.Bruch, H. (1973). Eating disorders. Basic Books.APA (2020). Stress in America™.

Selected Research:

• Felitti et al. (1998). ACE Study.

• Gustafson & Sarwer (2004). CSA og overspising.

• Aaron & Hughes (2007). Vekt som beskyttelse.

• Chartier et al. (2009). CSA og emosjonell spising.