top of page

ADHD – Oppmerksomhets og Hyperaktivitetsforstyrrelse: Forskjeller i Manifestasjon Mellom Barn og Voksne


disorganization

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en av de mest diagnostiserte nevropsykiatriske lidelsene hos både barn og voksne. For å stille diagnosen ADHD må symptomene ha vært til stede i barndommen – lidelsen oppstår ikke plutselig i voksen alder. Likevel kan symptomene ofte overses tidlig i livet, noe som fører til at diagnosen stilles først i voksen alder. I noen tilfeller kan personer oppleve symptomer som ligner på ADHD, som impulsivitet, men disse kan ha sitt opphav i tidligere traumer, særlig de som er knyttet til mellommenneskelige relasjoner.


ADHD kjennetegnes av tre hovedgrupper av symptomer: uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Nyere forskning viser at ADHD kan vedvare inn i voksen alder, selv om uttrykksformen kan endre seg over tid. Det er også viktig å ta hensyn til kjønnsforskjeller i ADHD, ettersom disse påvirker både symptomene, diagnosen og behandlingen.


1. ADHD i barndommen – forskjeller mellom gutter og jenter


1.1. ADHD hos gutter

Gutter utgjør flertallet av ADHD-diagnoser blant barn. ADHD hos gutter viser seg ofte som den hyperaktive-impulsive undertypen, med vanlige symptomer som:

  • Overdreven fysisk aktivitet – Gutter viser ofte sterk fysisk uro, som kan komme til uttrykk gjennom løping, klatring eller vansker med å sitte stille, selv i situasjoner som krever ro, for eksempel på skolen (American Psychiatric Association, 2013).

  • Impulsivitet – Gutter kan ha problemer med å tenke gjennom konsekvensene av sine handlinger, ofte avbryte samtaler eller svare før spørsmålet er ferdigstilt (Biederman et al., 2002).

  • Uoppmerksomhet – Mange gutter har vansker med å konsentrere seg, blir lett distrahert og hopper raskt mellom oppgaver (Hinshaw, 2003).


De tydelige symptomene hos gutter blir ofte raskt lagt merke til av lærere og foreldre, noe som fører til tidligere diagnose (Gershon & Gershon, 2002).


1.2. ADHD hos jenter

Symptomene på ADHD hos jenter kan være mindre synlige og derfor ofte underdiagnostisert. Jenter får oftere diagnosen for den uoppmerksomme undertypen. Vanlige symptomer hos jenter inkluderer:

  • Konsentrasjonsvansker – Jenter kan virke “drømmende”, ha problemer med å fokusere og organisere seg, og glemmer ofte oppgaver (Quinn & Madhoo, 2014).

  • Lavere grad av fysisk impulsivitet og hyperaktivitet – I stedet for tydelig fysisk uro kan jenter vise mental hyperaktivitet, som raske tankeskift eller indre rastløshet (Rucklidge, 2010).

  • Sosial tilbaketrekning – Jenter kan trekke seg unna sosiale situasjoner, noe som kan maskere ADHD-symptomene (Gershon, 2002).


Derfor blir ADHD hos jenter ofte diagnostisert senere i livet, når utfordringene på skole eller studier blir mer tydelige.


Sleep

2. ADHD hos voksne – forskjeller mellom menn og kvinner


2.1. ADHD hos menn

Hos voksne menn viser ADHD seg ofte på lignende måte som i barndommen, selv om symptomene kan utvikle seg med alderen. Typiske symptomer inkluderer:

  • Impulsivitet – Menn med ADHD tar ofte raske beslutninger uten å tenke grundig gjennom konsekvensene (Barkley, 2008).

  • Problemer med tidsstyring – Menn med ADHD sliter ofte med organisering og punktlighet, noe som kan skape utfordringer i arbeidslivet (Kooij et al., 2010).

  • Mental hyperaktivitet – Selv om fysisk uro kan avta med alderen, vedvarer den mentale rastløsheten (Biederman et al., 2012).

  • Ustabil jobbsituasjon – Menn med ADHD bytter ofte jobb eller karriere på grunn av vansker med konsentrasjon og struktur (Barkley, 2015).


2.2. ADHD hos kvinner

Kvinner får ofte diagnosen ADHD senere i livet, ettersom symptomene deres gjerne er mindre synlige, og mange utvikler organisatoriske strategier for å håndtere hverdagen. Vanlige symptomer inkluderer:

  • Følelse av overveldelse – Kvinner med ADHD føler seg ofte kronisk overveldet av sine daglige forpliktelser (Nadeau et al., 2005).

  • Organisatoriske utfordringer – Selv om de bruker hjelpemidler for å holde orden, kan kvinner med ADHD fortsatt oppleve kaos i hverdagen (Quinn, 2013).

  • Overtenkning og angst – Mange kvinner bekymrer seg overdrevent, noe som kan gjøre beslutningstaking vanskelig (Rucklidge & Kaplan, 2014).

  • Utmattelse og utbrenthet – Kronisk stress forbundet med ADHD kan føre til tretthet og utbrenthet (Nadeau, 2012).


Interessante fakta om ADHD og søvn

  1. Søvnforstyrrelser er vanlige hos personer med ADHD – Mange barn og tenåringer med ADHD har problemer med å sovne, opplever avbrutt søvn og vansker med å våkne om morgenen. Uregelmessighet i døgnrytmen kan forverre disse søvnproblemene.


  2. En fast leggetidsrutine forbedrer søvnkvaliteten – Å opprettholde faste tider for å legge seg og stå opp kan ha en positiv effekt på søvnkvaliteten og redusere ADHD-symptomer. Selv små endringer, som å etablere en konsekvent rutine, kan gi merkbare forbedringer.


  3. Kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBTI) – CBTI er en effektiv behandlingsmetode for søvnproblemer, spesielt for personer med ADHD. Terapien lærer teknikker for å håndtere tanker og atferd som hindrer innsovning.


  4. Bedre søvn forbedrer konsentrasjon og atferd – Forbedret søvnkvalitet, spesielt gjennom regulering av kroppens døgnrytme, kan ha betydelig positiv effekt på kognitive funksjoner og atferd hos barn og ungdom med ADHD.


Konklusjon

ADHD er en kompleks lidelse med symptomer som varierer etter alder og kjønn. Gutter har ofte mer hyperaktive og impulsive trekk, noe som fører til tidligere diagnose, mens jenters symptomer ofte blir oversett. Hos voksne sliter menn hovedsakelig med impulsivitet og utfordringer i arbeidslivet, mens kvinner opplever organisatoriske vansker og kronisk stress. Håndtering av søvnproblemer er også en viktig del av ADHD-behandlingen, da søvnforstyrrelser kan forverre symptomene. Forståelse av disse forskjellene er avgjørende for effektiv diagnostisering og behandling.


Kilder:

  • Barkley, R. A. (2015). Attention-Deficit Hyperactivity Disorder: A Handbook for Diagnosis and Treatment. New York: Guilford Press.

  • Biederman, J., Faraone, S. V., & Spencer, T. J. (2002). Gender Differences in Adults with Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Psychiatry Research, 49(1), 223–231.

  • Quinn, P., & Madhoo, M. (2014). A Review of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Women and Girls: Uncovering This Hidden Diagnosis. The Primary Care Companion for CNS Disorders.

Mental Health by Nath

 
 
bottom of page