Å Vokse Opp Uten Varme: De Psykologiske Konsekvensene av å bli Oppdratt av en Følelsesmessig Kald Mor
- Trainer Misfit
- 12. nov. 2025
- 3 min lesing
Psykologiske konsekvenser av å bli oppdratt av en følelsesmessig kald mor
I klassisk psykoanalytisk teori spiller moren en avgjørende rolle i å danne barnets trygge base. Hun er det første tilknytningsobjektet det er gjennom dette forholdet barnet lærer å føle seg trygt, å oppleve og uttrykke følelser, og å stole på at behovene deres blir møtt. Når moren er følelsesmessig kald, utilgjengelig eller fanget i sin egen depresjon, blir barnet fratatt emosjonell speiling – bekreftelsen og valideringen av sine følelser.
Som et resultat mister barnet en grunnleggende følelse av eksistens, slik psykoanalytikeren André Green beskrev det. En depressiv eller "psykisk død" mor fører til at barnet identifiserer seg med en følelse av tomhet, noe Green kalte en opplevelse av indre død. I stedet for en sunn, sammenhengende følelse av selvet, oppstår et indre tomrom, som i voksen alder kan vise seg som kronisk tristhet, meningsløshet og vansker med å oppleve glede.
“Død mor”-syndromet – en psykologisk arv
I psykologi refererer begrepet “Dead Mother Syndrome” til en situasjon der moren, på grunn av egne emosjonelle vansker (depresjon, traumer, personlighetsforstyrrelser), er følelsesmessig fraværende for barnet sitt. Hun kan være fysisk til stede og utføre daglige oppgaver, men emosjonelt er hun utilgjengelig. Barnet opplever ingen emosjonell speiling dets glede, tristhet, frykt eller sinne blir verken lagt merke til eller anerkjent.
Konsekvensene av dette kan være:
En dyp følelse av indre tomhet
Kronisk tristhet og depressive tendenser
Vansker med å regulere følelser
Problemer med å identifisere seg som en verdifull person
Et barn i et slikt miljø kobler seg ofte ubevisst fra egne følelser tidlig i livet eller blir som voksen fanget i avhengige relasjoner, der de gjentar mønstre fra barndommen ved å knytte seg til kalde, krevende eller utilgjengelige partnere.
Mangel på evne til emosjonsregulering
En av de mest alvorlige konsekvensene av å vokse opp med en følelsesmessig kald mor er mangelen på evne til å regulere følelser. Et barn uten emosjonell speiling lærer aldri å gjenkjenne eller reagere hensiktsmessig på egne følelser. Som voksen kan det være vanskelig å identifisere hva man føler eller håndtere intensiteten i følelsene.
Dette fører ofte til alexitymi en begrenset evne til å identifisere og uttrykke følelser. Følelser kan bli undertrykt eller uttrykt på plutselige og uforholdsmessige måter. Ofte manifesterer de seg som kroppslige symptomer hodepine, muskelspenninger, mageproblemer eller kronisk tretthet.
Sterke psykologiske forsvarsmekanismer
For å håndtere indre smerte og tomhet utvikler barnet ulike forsvarsmekanismer. De vanligste er:
Dissosiasjon – å koble seg fra følelser, kroppen eller situasjoner.
Emosjonell frysning – å undertrykke følelser for å unngå smerte fra avvisning og ensomhet.
Unngåelse av intimitet – å holde avstand i relasjoner av frykt for å bli såret igjen.
Tvangsmessig kontroll – å forsøke å kontrollere situasjoner eller andres følelser for å føle seg trygg.
Selv om disse mekanismene er ubevisste og beskyttende i barndommen, fører de i voksen alder ofte til emosjonell isolasjon, relasjonsvansker og psykisk uhelse.
Problemer med selvfølelse
Et barn av en følelsesmessig distansert mor lærer tidlig at egne følelser, behov og tilstedeværelse ikke er viktige. Mangelen på ubetinget aksept skaper en skjør selvfølelse, ofte bygget på ytre prestasjoner eller andres anerkjennelse.
I voksen alder kan dette føre til:
En konstant følelse av utilstrekkelighet
En aktiv indre kritiker
Kronisk skam
Et tvangspreget behov for bekreftelse fra andre
En slik person har ofte vansker med å anerkjenne egne prestasjoner eller oppleve genuin tilfredshet. De kan enten streve etter perfeksjon eller trekke seg unna av frykt for å feile.
Vansker i relasjoner
Mangelen på en sunn tilknytningsmodell påvirker voksenlivet. Personer som er oppdratt av følelsesmessig kalde mødre:
Frykter nærhet
Har problemer med tillit
Havner i avhengige eller utilgjengelige relasjoner
Unngår emosjonelt engasjement
Gjentar barndommens relasjonsmønstre
Dette ledsages ofte av kronisk ensomhet og en dyp tro på at “ingen noen gang vil elske meg virkelig.”
Er det mulig å helbrede?
Til tross for disse vanskelige erfaringene er endring mulig. Helbredelsesprosessen innebærer vanligvis:
Å lære å gjenkjenne og akseptere følelser
Å bygge trygghet i den terapeutiske relasjonen
Å arbeide med indre dialoger og den indre kritikeren
Å lære å sette grenser og identifisere egne behov
En avgjørende del av terapien er også sorgen over den “ideelle moren” – å akseptere at man ikke fikk det man trengte som barn, og lære å gi det til seg selv som voksen.
Oppsummering
Forholdet til en følelsesmessig utilgjengelig mor former barnets psyke på et dypt nivå. Følelsen av tomhet, emosjonelle vansker, lav selvfølelse og relasjonsproblemer kan vedvare i mange år. Men gjennom bevisst selvutvikling, terapi og oppmerksomhet på egne behov, er det mulig å gjenvinne kontakten med seg selv og bygge sunne, støttende relasjoner.
Kilder:
Green, A. (1983). The Dead Mother. International Journal of Psycho-Analysis, 64, 347–361.Bowlby, J. (1969, 1988). Attachment and Loss (Vols. I, II, III). London: Hogarth Press.
