Panikkanfall: Kjennetegn, årsaker og utbredelse

Panic Attack

---

Panikkanfall er episoder med intens frykt som kan oppstå plutselig og uten en klar årsak. De viser seg gjennom raske fysiske og psykiske reaksjoner, og får ofte personer til å tro at de opplever alvorlige helseproblemer, som for eksempel et hjerteinfarkt. Panikkanfall kan forekomme sporadisk eller føre til utvikling av angstlidelser som panikklidelse.

1. Symptomer på panikkanfall

1.1 Fysiske symptomer

• Hjertebank: Plutselig og rask hjerterytme er et av de mest rapporterte symptomene.

• Overdreven svetting: Oppstår uavhengig av omgivelsestemperaturen.

• Skjelving og risting: Kan omfatte hele kroppen eller bare hendene.

• Kortpustethet: En subjektiv følelse av å bli kvalt eller ikke få nok luft.

• Brystsmerter: Blir ofte forvekslet med symptomer på hjerteinfarkt.

• Kvalme og mageubehag: Forekommer ofte sammen med andre mage-tarmsymptomer.

• Svimmelhet: Kan føre til en følelse av ustøhet.

• Besvimelsesfølelse: Personen kan oppleve at de er i ferd med å miste bevisstheten.

  
  

1.2 Psykiske symptomer

• Derealisation: En følelse av at omgivelsene virker uvirkelige eller fjerne.

• Depersonalisasjon: En opplevelse av å være frakoblet sin egen kropp eller sinn.

• Frykt for å miste kontrollen: Angst for å «bli gal» eller miste kontrollen over seg selv.

• Dødsangst: En intens og irrasjonell frykt for plutselig å dø.

2. Årsaker til panikkanfall

2.1 Genetiske faktorer

Forskning viser at genetikk spiller en betydelig rolle i mottakeligheten for panikkanfall. Personer som har nære familiemedlemmer (førstegradsslektninger) med angstlidelser, har økt risiko for å utvikle panikkanfall.

2.2 Nevrobiologiske faktorer

Forstyrrelser i funksjonen til nevrotransmittere som serotonin, noradrenalin og GABA kan bidra til utviklingen av panikkanfall. Bildeundersøkelser har også vist endringer i hjernestrukturer som amygdala, som spiller en sentral rolle i behandlingen av følelser.

2.3 Miljømessige og psykologiske faktorer

Høye stressnivåer, traumatiske livshendelser som tap av en nær person, skilsmisse eller alvorlige helseproblemer kan utløse panikkanfall. Personer som har en tendens til negativ tenkning og behov for overdreven kontroll, er mer utsatt for å utvikle slike lidelser. I tillegg kan en forelders angsttendenser ubevisst påvirke barnet og føre til utvikling av angstlidelser senere i livet.

2.4 Livsstil og helsefaktorer

Overdrevent inntak av koffein, alkohol eller narkotiske stoffer, søvnmangel og helseproblemer som hypertyreose kan øke risikoen for panikkanfall.

3. Forekomst på verdensbasis

3.1 Forekomstfrekvens

Angstlidelser, inkludert panikkanfall, rammer omtrent 2–3 % av verdens befolkning. I enkelte land, spesielt i utviklede økonomier, kan denne andelen være høyere.

3.2 Demografi

Panikkanfall kan forekomme i alle aldre, men oppstår oftest i ung voksen alder, mellom 20 og 30 år. Kvinner har dobbelt så høy risiko for å utvikle angstlidelser og panikkanfall sammenlignet med menn. Denne økte risikoen hos kvinner skyldes en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

3.2.1 Biologiske faktorer

Hormoner spiller en viktig rolle i å forklare kjønnsforskjeller i forekomsten av angstlidelser. Hormonelle endringer, som de som skjer under menstruasjonssyklusen, graviditet og overgangsalderen, kan påvirke humør og angstnivå. Østrogen og progesteron de viktigste kvinnelige kjønnshormonene – er involvert i reguleringen av nervesystemet og kan påvirke nevrotransmittere som serotonin, som er avgjørende for håndtering av stress og angst.

3.2.2 Psykologiske faktorer

Kvinner kan være mer utsatt for å utvikle angstlidelser på grunn av forskjeller i emosjonell bearbeiding. Forskning antyder at kvinner oftere har en tendens til overtenkning og grubling, noe som kan forsterke angst. I tillegg kan kvinner være mer følsomme for mellommenneskelige stressfaktorer, som konflikter i relasjoner eller omsorgsforpliktelser, noe som øker risikoen for panikkanfall.

3.2.3 Sosiale faktorer

Sosiale og kulturelle forventninger til kvinner kan også bidra til den høyere forekomsten av angstlidelser. Kvinner bærer ofte flere roller samtidig – som mor, arbeidstaker og omsorgsperson noe som fører til betydelig stress og belastning. Sosiale normer og stereotyper kan dessuten påvirke hvordan kvinner håndterer angst og stress, og føre til at de undertrykker følelsene sine eller håndterer dem på måter som øker risikoen for angstlidelser.

3.3 Regionale forskjeller

Studier viser at forekomsten av panikkanfall kan variere mellom regioner. I land med høye nivåer av sosialt og økonomisk stress, som Japan eller Sør-Korea, observeres høyere forekomster av angstlidelser.

4. Behandling og håndtering av panikkanfall

   
   

4.1 Kognitiv atferdsterapi (CBT)

CBT er en av de mest effektive metodene for behandling av panikkanfall. Terapien fokuserer på å identifisere og endre negative tankemønstre og atferd som bidrar til angst.

4.2 Medisinering

Antidepressiva, som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRI), blir ofte foreskrevet for behandling av panikkanfall. I noen tilfeller brukes angstdempende medisiner som benzodiazepiner, men disse anbefales vanligvis kun for korttidsbruk på grunn av risikoen for avhengighet.

4.3 Avslapningsteknikker

Pusteøvelser, meditasjon, yoga og andre avslapningsteknikker kan bidra til å redusere angst og forekomsten av panikkanfall. Regelmessig praksis kan forbedre livskvaliteten betydelig for personer som lider av slike lidelser.

4.4 Sosial støtte

Sterk støtte fra familie, venner og støttegrupper kan være uvurderlig for personer som sliter med panikkanfall. Å dele erfaringer kan gi trøst og strategier for å håndtere angst.

Konklusjon

Panikkanfall er et vanlig og alvorlig helseproblem som rammer millioner av mennesker over hele verden. Fremskritt innen psykologi og medisin tilbyr effektive behandlings- og håndteringsmetoder som gjør det mulig for de som rammes å leve normale og sunne liv. Dersom du eller noen du kjenner opplever panikkanfall, er det viktig å søke profesjonell hjelp.

Kilder:

1. National Institute of Mental Health. (2020). Panic Disorder: When Fear Overwhelms. Hentet fra https://www.nimh.nih.gov/health/publications/panic-disorder-when-fear-overwhelms

2. Mayo Clinic. (2021). Panic Attacks and Panic Disorder. Hentet fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/panic-attacks/symptoms-causes/syc-20376021

3. American Psychological Association. (2019). Understanding and Treating Panic Disorder. Hentet fra https://www.apa.org/helpcenter/panic-disorder

4. World Health Organization. (2017). Depression and Other Common Mental Disorders: Global Health Estimates. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/depression-global-health-estimates

5. Harvard Health Publishing. (2020). Panic Disorder. Hentet fra https://www.health.harvard.edu/a_to_z/panic-disorder-a-to-z

6. McLean, C. P., Asnaani, A., Litz, B. T., & Hofmann, S. G. (2011). Gender differences in anxiety disorders: Prevalence, course of illness, comorbidity and burden of illness. Journal of Psychiatric Research