Når Triggere Tar Over: Hvordan Ubehandlet Traume Kaprer Nervesystemet

Vi hører ofte at “kroppen vet” eller at nervesystemet aldri lyver.Det er bare halve sannheten.

Nervesystemet er en fantastisk veiviser men bare når traumatiske avtrykk er bearbeidet nok til at kroppen kan skille mellom “den gang” og “nå.”Når traumet ikke er bearbeidet, blir nervesystemet forvirret. Det oppfatter fare der det ikke finnes, forsterker små signaler og behandler hverdagslig stress eller konflikt som om livet står på spill.

Dette er ikke intuisjon.

Dette er dysregulering.

Og det forklarer hvorfor triggere kan føles så overveldende, så raske og så irrasjonelle selv for personen som opplever dem.

Hva en trigger egentlig er utover et moteord

En trigger er ikke “dårlig humør”, ikke sensitivitet, ikke svakhet og ikke overreaksjon.

En trigger er en nevrobiologisk gjenaktivering. Det oppstår når nåværende sanseinntrykk (en tone, en bevegelse, et blikk, en stillhet, en lukt, en setning) aktiverer nevrale nettverk som ble formet under tidligere overveldende opplevelser. Denne aktiveringen skjer vanligvis på under 1/10 av et sekund før bevissthet eller rasjonell tenkning kommer på plass.Hjernen velger ikke; den husker gjennom kroppen. Forskning på implisitt hukommelse (Brewin, van der Kolk, Siegel) viser at traumer lagres ikke bare som narrativ hukommelse, men som:

• kroppssensasjoner,

• emosjoner,

• spenningsmønstre,

• autonome reaksjoner,

• og trusselpersepsjon.

Når en trigger oppstår, reagerer kroppen som om den opprinnelige hendelsen skjer igjen.Derfor føles ingenting ved reaksjonen som “her og nå”.

Nevrobiologien bak en trigget tilstand

Når traumer er uforløste, faller nervesystemet ofte inn i to hovedtilstander:

• hyperaktivering (fight/flight),

• hypoaktivering (freeze/shut down).

Dette skjer i hjernen og kroppen:

1. Amygdala blir overaktiv

Forskning viser at traumer gir varige endringer i amygdala — hjernens alarmsystem.Den fyrer for raskt og for sterkt.

Dette fører til:

• feiltolkning av nøytrale signaler som farlige,

• sterke emosjonelle reaksjoner,

• vansker med å roe seg,

• følsomhet for tone, kroppsspråk eller konflikt.

Amygdalas jobb er å beskytte; ubehandlet traume gjør den overbeskyttende.

2. Prefrontal cortex kobles midlertidig ut

Prefrontal cortex (PFC) styrer:

• emosjonsregulering,

• impulskontroll,

• resonnering,

• perspektivtaking,

• valg basert på verdier.

Under trigging “går PFC offline”.MR-studier viser dramatisk redusert aktivitet i PFC under traumepåminnelser.

Derfor kan en trigget person:

• “ikke tenke”,

• bli irrasjonell,

• ikke forklare følelsene sine,

• handle impulsivt,

• miste perspektiv.

De velger ikke dette; hjernen velger for dem.

3. Hippocampus mister evnen til å sortere tid

Traumer påvirker hippocampus strukturen som organiserer minner i tid og rom.

Når den dysreguleres, skjer dette:

• fortid føles som nåtid,

• minnefragmenter trenger seg inn,

• kontekst blir uklar,

• emosjoner mister proporsjon.

Folk sier ting som:

• “Jeg vet at det ikke er det samme, men det føles sånn.”

• “Kroppen min reagerer før jeg forstår hvorfor.”

• “Dette kom fra ingenting.”

Dette er nevrobiologi, ikke drama.

4. Det autonome nervesystemet går inn i overlevelsesmodus

Polyvagal-teorien forklarer hvordan traumet former det autonome nervesystemet (ANS).Ubehandlet traume skaper falske alarmer kroppen reagerer som om faren er reell selv når miljøet er trygt.

Vanlige fysiologiske reaksjoner:

Hyperaktivering (fight/flight):

• rask puls

• grunn pust

• stramhet i bryst eller mage

• sinne, panikk, uro

• fluktimpuls eller behov for forklaring

• overtenking

• emosjonell intensitet

Hypoaktivering (freeze/shutdown):

• emosjonell nummenhet

• dissosiasjon

• utmattelse

• frakobling

• indre kollaps

• “ikke her”-følelse

• mangel på ord

Begge er evolusjonære overlevelsestilstander ikke viljestyrte valg.

Hvorfor traumer fører til “utilstrekkelige” reaksjoner

Hvis traumet ikke er bearbeidet, klarer ikke kroppen å skille mellom:

• ubehag og fare,

• uenighet og trussel,

• grenser og avvisning,

• konflikt og vold,

• emosjonell nærhet og tap av kontroll.

Reaksjonen blir derfor større enn situasjonen. Dette handler ikke om umodenhet. Det handler om et nervesystem som reagerer på gammel smerte med gamle strategier i nye situasjoner.

Kostnadene ved uforløste triggere

Ubehandlet traume kan stille forme:

Relasjoner

Partneren går på tå hev.Konflikter eskalerer.Nærhet føles farlig.

Selvfølelse

Nøytral atferd tolkes som kritikk eller avvisning.

Beslutningstaking

Triggere fører til impulsivitet eller unngåelse.

Identitet

Man begynner å tro at man er “for mye”, “for sensitiv” eller “ødelagt”.

Daglig fungering

Kronisk årvåkenhet tømmer energi og kognitiv kapasitet. Triggeren er ikke problemet. Det uforløste traumet bak er.

Hva healing faktisk endrer

Healing betyr ikke at man aldri blir trigget igjen, det er urealistisk. Healing betyr å utvikle skillet mellom fortid og nåtid. Gjennom metoder som EMDR, somatiske tilnærminger, IFS og teknikker for minnekonsolidering kan healing gi:

• integrering av traumeminner,

• redusert amygdalaaktivitet,

• bedre tilgang til prefrontal cortex,

• korrekt tidsorganisering i hippocampus,

• raskere retur til trygghet i nervesystemet.

Triggeren blir:

“Noe inni meg er aktivert… men jeg er her, og jeg er trygg.”

Dette er begynnelsen på et mer presist nervesystem og starten på emosjonell frihet.

Avsluttende tanke

Nervesystemet ditt er ikke fienden din.Det gjør akkurat det det lærte for lenge siden. Men det trenger ikke å forbli der. Når traumet er helet, slutter kroppen å gjenta gamle historier og begynner å reagere på livet som faktisk skjer.

Kilder

• van der Kolk, B. A. (2014). The Body Keeps the Score.

• LeDoux, J. (2000). “Emotion circuits in the brain.” Annual Review of Neuroscience.

• Lanius, R., Bluhm, R., & Frewen, P. (2010). “The neurobiology of PTSD.” Brain Research.

• Porges, S. W. (2011). The Polyvagal Theory.

• Siegel, D. J. (2012). The Developing Mind.

• Brewin, C. R. (2014). “Memory reconsolidation and intrusive memories.” Psychological Bulletin.

• Thayer, J., & Lane, R. (2000). “A model of neurovisceral integration.” Biological Psychology.

• Shvil, E. et al. (2014). “PTSD and amygdala hyperactivity.” Biological Psychiatry.

• Hayes, J. P. et al. (2012). “Hippocampal dysfunction in trauma.” Neuroscience & Biobehavioral Reviews.

• Maren, S. (2001). “Neurobiology of fear conditioning.” Annual Review of Neuroscience.