Medavhengighet – å Forstå Fenomenet og dets Konsekvenser

Codependency

---

Medavhengighet er et begrep brukt i psykologien for å beskrive den emosjonelle, atferdsmessige og relasjonelle tilstanden til en person som står i et nært forhold til noen som er avhengig av rusmidler, gambling eller andre destruktive vaner. En medavhengig person fokuserer ofte på behovene og problemene til den avhengige, på bekostning av sitt eget psykiske og fysiske velvære. Et sentralt kjennetegn ved medavhengighet er overdreven emosjonell involvering og et sterkt behov for å kontrollere situasjonen og atferden til den avhengige personen.

Årsaker til utvikling av medavhengighet

Utviklingen av medavhengighet kan ha mange årsaker, blant annet barndomsopplevelser som å vokse opp i en dysfunksjonell familie eller i et hjem preget av avhengighet. Mangel på emosjonell stabilitet i barndommen, foreldres overbeskyttelse og lav selvfølelse kan legge grunnlaget for medavhengige mønstre i voksenlivet. Andre faktorer som bidrar, kan være vansker med å sette grenser, frykt for avvisning og et sterkt behov for aksept for enhver pris.

Hvordan utvikler medavhengighet seg?

Prosessen med å utvikle medavhengighet er gradvis og vanskelig å oppdage i de tidlige fasene. I begynnelsen forsøker den medavhengige å hjelpe den avhengige, i troen på at de kan påvirke vedkommendes atferd og bidra til forandring. Over tid blir forholdet imidlertid ubalansert, der den avhengiges behov dominerer, mens den medavhengiges egne behov blir tilsidesatt.

Medavhengighet kan utvikle seg i fire faser:

1. Benektelse – den medavhengige ignorerer eller bagatelliserer problemet med avhengighet.

2. Forsøk på kontroll – personen prøver å kontrollere den avhengige gjennom manipulasjon, trusler eller overbeskyttelse.

3. Tap av selvet – på dette stadiet ofrer den medavhengige seg helt for den andre, og forsømmer sine egne behov og mål.

4. Emosjonell utmattelse – symptomer som depresjon, angst, hjelpeløshet og fysiske tegn på utbrenthet oppstår.

   
   

Konsekvenser av medavhengighet

Medavhengighet kan føre til alvorlige emosjonelle, psykiske og fysiske konsekvenser. Medavhengige personer lider ofte av lav selvfølelse, kronisk stress, depresjon og angstlidelser. De kan også få helseproblemer som følge av langvarig spenning, for eksempel hjerteproblemer eller søvnforstyrrelser.

Mellommenneskelige relasjoner hos en medavhengig person preges ofte av konflikter, manipulasjon og mangel på sunn kommunikasjon. Disse personene kan også oppleve sosial isolasjon, ettersom fokuset på den avhengiges problemer begrenser evnen til å bygge og opprettholde andre relasjoner.

Alcohol

Hvordan bryte syklusen av medavhengighet?

Å bryte syklusen av medavhengighet krever først og fremst bevissthet om problemet og en beslutning om å endre det. Å lære å sette grenser og utvikle ferdigheter i emosjonell selvregulering er avgjørende. Individuell eller gruppeterapi, spesielt innen støttegrupper for medavhengige personer, som Al-Anon, kan være avgjørende i helingsprosessen.

Et annet viktig skritt er å utvikle selvbevissthet og arbeide med selvfølelse. Det er viktig for medavhengige å gjenkjenne sine egne behov og strebe etter å oppfylle dem, uten å basere livet sitt utelukkende på forholdet til den avhengige personen.

Konklusjon

Medavhengighet er et alvorlig problem som kan føre til emosjonell og fysisk utmattelse for de som er berørt. Nøkkelen til å forstå og overvinne dette fenomenet er å erkjenne dets eksistens og ta skritt for å gjenoppbygge sunne grenser i relasjoner. Støtte fra fagfolk, terapi og støttegrupper kan være uvurderlig på veien mot å gjenvinne balanse og psykisk velvære.

Kilder:

• Melody Beattie – Codependent No More: How to Stop Controlling Others and Start Caring for Yourself, En klassisk bok som forklarer mekanismene bak medavhengighet og gir praktisk veiledning for å håndtere problemet.

• Anne Wilson Schaef – When Society Becomes an Addict. Boken tar for seg de sosiale og psykologiske aspektene ved avhengighet og medavhengighet.

• Knudsen, H. K., & Shields, J. J. (2007). Codependency, Perceived Responsibility, and Treatment Outcomes for Substance Abuse Patients., Journal of Substance Abuse Treatment, 33(2), 139–147.