Dissosiativ Identitetsforstyrrelse (DID) – En Verden Delt i Mange Stemmer

DID

---

Moderne psykologi og psykiatri forstår i økende grad hvor dypt barndomsopplevelser påvirker den menneskelige psyken. En av de mest komplekse, fascinerende og samtidig tragiske konsekvensene av alvorlig traume er dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID), tidligere kjent som multippel personlighetsforstyrrelse. Selv om denne tilstanden ofte har vært omgitt av myter og forenklinger – spesielt i populærkulturen er virkeligheten for mennesker som lever med den langt mer komplisert, smertefull og vanskelig for utenforstående å forstå.

Hva er DID?

DID er en psykisk lidelse kjennetegnet av tilstedeværelsen av to eller flere tydelig forskjellige identiteter eller personlighetsstater i én og samme person. Hver av disse personlighetene (ofte kalt alter) har sin egen måte å oppfatte verden på, sine egne minner, følelser og noen ganger til og med ulik stemme eller kroppsspråk. I ulike situasjoner, eller som respons på spesifikke triggere, kan kontrollen over personens atferd skifte fra én identitet til en annen.

I tillegg opplever personer med DID dissosiativ amnesi minnegap knyttet til dagligdagse hendelser, viktig personlig informasjon eller traumatiske opplevelser. Ofte har de ingen minner om hva som skjedde mens en annen identitet var i kontroll.

Hva forårsaker DID?

DID antas å utvikle seg som en psykologisk forsvarsmekanisme som respons på gjentatt, ekstrem traume i tidlig barndom vanligvis før seksårsalderen, når barnets følelse av selv fortsatt er under utvikling. Når et barn ikke har mulighet til å unnslippe fysisk, seksuell eller emosjonell vold, eller alvorlig omsorgssvikt, finner sinnet en måte å overleve på ved å skille de smertefulle minnene og følelsene fra bevisstheten. Dette skillet tar ofte form av nye, distinkte identiteter som “lagrer” traumatiske opplevelser eller fyller bestemte psykologiske funksjoner (som beskytteren, barnet, omsorgsgiveren eller offeret).

Forskning viser at nesten 90–95 % av personer med DID har opplevd gjentatt, alvorlig traume i barndommen.

Hvordan viser DID seg?

Symptomene kan være svært varierte og til å begynne med ligne andre psykiske lidelser. De vanligste tegnene inkluderer:

• Tilstedeværelsen av to eller flere tydelig distinkte personligheter, hver med sin egen alder, kjønn, personlighet og følelsesstil.

• Dissosiativ amnesi – hukommelsestap knyttet til dagligdagse hendelser eller hele perioder i livet.

• Derealisasjon og depersonalisasjon – en følelse av å være frakoblet verden eller seg selv.

• Plutselige skift i humør, atferd og holdninger – ofte uten synlig årsak.

• Hørsels­hallusinasjoner (vanligvis “indre stemmer”), som ofte er samtaler mellom altere.

• Søvnforstyrrelser, angst, depresjon og selvmordstanker – hyppig komorbiditet.

Et viktig diagnostisk kriterium er at symptomene ikke skyldes rusmidler eller andre psykiske lidelser.

Et kasus fra klinisk praksis

For å forstå hvordan DID kan se ut i hverdagen, et generalisert og anonymisert eksempel:Anna, 34 år, oppsøkte terapi på grunn av kronisk depresjon, angst og vansker i relasjoner. Under terapien oppstod dissosiative minnegap – Anna husket ikke samtaler fra bare minutter tidligere, og av og til kjente hun ikke igjen terapeuten. Over tid kom flere personlighetsdeler frem: en liten jente kalt Misia, som satt stille og krøp sammen; Anka, aggressiv og vulgær, alltid klar til å beskytte Anna; og fru Zosia, en rolig, fjern kvinne i førtiårene. Hver del hadde egne minner, reaksjoner og interesser. Til slutt ble det tydelig at Anna hadde opplevd mange år med vold og seksuelle overgrep i barndommen, og at dissosiasjonen og dannelsen av altere var hennes psykes eneste måte å overleve på.

Hvordan behandles DID?

Behandling av DID er langsiktig og omfattende. Målet er ikke å “fjerne” altere, men å integrere dem og skape en mer sammenhengende følelse av selv. Vanlige tilnærminger inkluderer:

• Psykoterapi – ofte langtids psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi eller EMDR.

• Traumefokusert terapi – for å bearbeide barndomstraumer og gjenvinne kontroll.

• Medikamentell behandling – brukes symptomatisk ved angst, depresjon eller søvnproblemer.

• Psykoedukasjon og støttenettverk – avgjørende for personer som ofte føler seg misforstått og alene.

DID i populærkulturen – myter vs. virkelighet

Film- og TV-portretter (som Split eller Sybil) fokuserer ofte på sensasjonelle, overdrevne fremstillinger. I virkeligheten er mennesker med DID langt mer plaget av angst, depresjon og isolasjon enn av dramatisk eller impulsiv aggressiv adferd. Det er viktig å huske at deres symptomer er resultatet av dyptgripende, ofte uforståelig traume.

Oppsummering

Dissosiativ identitetsforstyrrelse er en av de mest komplekse psykiske lidelsene og krever stor sensitivitet, tålmodighet og spesialisert behandling. Selv om DID kan være utfordrende å diagnostisere og behandle, kan riktig, langvarig terapi forbedre livskvaliteten betydelig. Like viktig er det å spre kunnskap og redusere skadelige myter.

Kilder:

• International Society for the Study of Trauma and Dissociation (ISSTD) – behandlingsretningslinjer

• American Psychiatric Association – DSM-5

• van der Hart, O., Nijenhuis, E. R. S., & Steele, K. (2006). The Haunted Self: Structural Dissociation and the Treatment of Chronic Traumatization

• Brand, B. L., et al. (2009). A survey of trauma history and symptoms in individuals with dissociative disorders